Gaardbruker, Selveier og Fisker

Gårdsnr/løpenr 87 og 88b1 som begge er Andersdal Indre. 88 var eid av Jens Haagensen i 1838.

(Tj. pige Johanne Olsdatter - f. 1839 Tolgen Prestegjeld)

Gårdsmatrikkelen 1838

Bruksnr Løpenr Bruksnavn Eiers navn Skyld i Daler-Ort-Skilling Gammel skyld Merknad

17 85 Andersdal yttre Christen Henningsen 1-1-0-0 8 M¤ Fisk

17 86 Andersdal yttre Jens Hansen 0-3-0-0 4 M¤ Fisk

17 87 Andersdal indre Johannes Larsen 1-2-11-0 9 M¤ Fisk

Hartvig Meier Johannesen, født 1812 i Andersdal i Balsfjord / Tromsøysund. Han giftet seg 1841-10-31 i Tromsø, med Elisabeth Augustinusdatter, født 1813 i Fagernes i Ramfjorden, (datter av Augustinus Andersen og Kristianna Pedersdatter) dåp 1813-07-04 i Tromsø.

Barn:

i. Andreas Hartvigsen, født 1843 i Andersdal i Balsfjord / Tromsøysund.

ii. Augustinus Hartvigsen, født 1845-03-16 i Andersdal i Balsfjord / Tromsøysund. Han giftet seg 1872-10-15 i Tromsø, med Pauline Andreasdatter, født 1852-01-21 i Tømmernes i Ramfjorden, (datter av Andreas Augustinussen og Marta Zachariasdatter).

iii. Johan Kristian Hartvigsen, født 1848 i Andersdal i Balsfjord / Tromsøysund, dåp 1848-06-18 i Tromsø. Han giftet seg med Golla Sofie Johansdatter, født 1854-10-28 på Kristofferjord i Ramfjorden, (datter av Johan Jacob Bentsen og Helmine Birgitte Berg Larsdatter) dåp 1854-12-03 i Tromsø.

iv. Kristine Hartvigsdatter, født 1852 i Andersdal i Balsfjord / Tromsøysund. Hun giftet seg med Hans Jacob Eriksen, født 1828 i Balsfjord, (sønn av Erik Larsen og Cecilie Hansdatter).

Johannes Larsen og Berit Jakobsdatter i Andersdal ble viet 15 Sep 1805, og de hadde følgende barn:

Andreas Carolus døpt 15 Jun 1806

Ellen Margrethe døpt 05 Jul 1807

Johan Lorentz døpt 27 Aug 1809

Hans Christian døpt 24 Feb 1811

Hartvig Meyer døpt 29 Nov 1812

Ingebor Anna døpt 06 Jul 1818

1 1885 bor Martin i Skjærvengade 1b Sammen med Nikolai Johansen og mor Elen Olsdater Søster Anna, søster Jørgine                                                                                                                                                                                                                                                                                                                   Martin bor i 1900 i Mosjøen Sjøgaden 16b. Bor sammen med sin mor Elen og søster Jørgine.

Martin bruker etternavn Nekolaissen. Jobber som grubearbeider.

1881 Census and found James and Christian:-

Dairsie, Fife, Scotland

0203519,421,1,2

James CUTHBERT,M,47,M,Kilmany,Fife,Scotland,Head,Gardeners Labourer

Christian CUTHBERT,M,47,F,Leslie,Fife,Scotland,Wife

IGI Individual Record FamilySearch™ International Genealogical Index v5.0

British Isles

Search Results

Download

Pedigree

--------------------------------------------------------------------------------

JAMES CUTHBERT

Male

--------------------------------------------------------------------------------

Event(s):

Birth: 07 MAY 1832

Christening: 26 MAY 1832 Kilmany, Fife, Scotland

Death:

Burial:

--------------------------------------------------------------------------------

Parents:

Father: FRANCIS CUTHBERT Family

Mother: ELISABETH NESS

--------------------------------------------------------------------------------

Messages:

Extracted birth or christening record for the locality listed in the record. The source records are usually arranged chronologically by the birth or christening date.

--------------------------------------------------------------------------------

Source Information:

Batch No.: Dates: Source Call No.: Type: Printout Call No.: Type:

C114374 1817 - 1854 1040166 Film 6900779 Film

Sheet: 00

FamilySearch™ International Genealogical Index v5.0 British Isles

Family Group Record

Search Results

Download

--------------------------------------------------------------------------------

Husband

GEORGE CUTHBERT Pedigree

Birth:

Christening:

Marriage:

Death:

Burial:

--------------------------------------------------------------------------------

Wife

HELLEN HUNTER Pedigree

Birth:

Christening:

Marriage:

Death:

Burial:

--------------------------------------------------------------------------------

Children

--------------------------------------------------------------------------------

1. JAMES CUTHBERT Pedigree

Male

Birth: 20 SEP 1838

Christening: 20 DEC 1838 St. Andrews And St. Leonards, Fife, Scotland

Death:

2 dagen gevangnis op 19-08-1898 wegens diefstal

JOHANNE VINDENAS REMEMBERED
(link to original post in title)
Robert Wadsworth, our former Bibliographer for English, Librarianship, and General Humanities, has written the following remembrance of Johanne Vindenas (April 28, 1899 - October 21, 1988).

The death of Johanne Vindenas is a reminder of one of the most impressive careers at the University Library, extending over a period of forty years.

She was born in Norway, the daughter of a clergyman in the (Lutheran) state church. As the family moved from parish to parish during her youth, she became familiar with various parts of the country while she completed a thorough Continental education. In 1918 she passed the Examen artium in the Cathedral School of Kristiansand, and in 1920 she was awarded the certificate from the School of Librarianship in Oslo. With money advanced by her father she came to America and entered the New York State Library School, taking the certificate in 1924. Her long association with the Oriental Institute began in the same year, and she remained there until she reached the age of retirement in 1964 and returned to Norway to live.

She never ceased to be a patriotic Norwegian proud of her native land, but she was also a loyal American citizen and a conscientious voter. Long after her return to Norway one of her letters expressed outspoken disapproval of a current anti-American demonstration.

Her forty years with the Oriental institute Library coincided with the growth of that collection as one of the key resources for the study of the ancient Near East. In its early years the Institute Library was administered apart for the General Library, and Miss Vindenas developed her own procedures and standards in considerable independence. Never given a large staff, she had firsthand experience in every aspect of librarianship from basic drudgery to delicate professional decisions. Like all educated Norwegians, she was at home in several languages, and she received additional instruction from the Institute faculty. She studied catalogues and lists, prepared and checked her own orders, and, working with a quaintly old-fashioned typewriter that could be adapted for different alphabets, made her own catalogue cards. Much of her work was with Arabic, Persian, and Turkish, but the area collection involved many other languages. By the time the Oriental Institute Library became a departmental unit within the University Library, Miss Vindenas was in such thorough control of all technical details that little could be done for her by the general staff. She was a real "special librarian," and to the end of her career she kept her hand on all the particulars.

Partly because of this zealous devotion to her duties in Chicago, she never became a conspicuous figure in American librarianship at large. She had unusual knowledge and ability and, well able to hold her own, she could be a formidable antagonist; but she showed no interest in self-promotion or personal fame. Her entire professional effort had to do with her work at the Oriental Institute.

She was not a recluse. Besides her warm family tues in Norway she had close friendships in Chicago, and she took part in the social projects of the Library staff. After retirement she made a number of trips to America for visits to old friends.

Although she did nothing to advertise der accomplishments, they were duly recognized. . . . In 1970 the Catalogue of the Oriental Institute Library, University of Chicago appeared in sixteen large volumes, so that years after her retirement Miss Vindenas's meticulous cataloguing was preserved in printed form and made available to a wide public. In one published guide to the reference material this catalogue is described as "replete with analytics, including book reviews." and the writer adds that "long runs of some series are completely analyzed."

In the best sense of the word "JV" was a true perfectionist, driven by the compulsion to do her best. She stood for quality and workmanship and felt frustrated by anything that interfered with her own high standards. On of her faculty clients at the Institute made the half-humorous but admiring observation: "They don't make them like that anymore."

For those of us who remember her with affection, it is comforting to know that she maintained her independence to the age of eighty-nine and died peacefully in her sleep. We can take inspiration from her example and profit from the fine work she left us.

Vardal, Rasmus Rasmussen (I503069)
 

Vardal, Per Rasmussen (I503068)
 

Angeltveit, Ole Gjertin Danielsson (I504185)
 

Pedersen, Lars (I501799)
 

Anders var en av de leiande mennene i Fjell-samfunnet i andre halvdel av 1600 tallet. i omlag 20 år gjorde han tjeneste som lagrettsmann. Han var og kirkeverge for Fjell kirke.

Da anders døyde, vart han gravlagt under preikestolen i Fjell kirke, sammen med søstera.  

Gammel-Hansgården

Hans Larsson (bruker senest 1609 - 1626), død trulig ca 1632.

Barn: Ola, f.ca 1602 (lensmann og skipper, i ny-Hansgården, senere i Gammel-Olagården), trulig Lars (i Larsgården, senere til Kallsøya) og kanskje Ane (gift med Agstein Hellisson i Agsteingården Os)

Hans møter 1609 frem på våpentinget med spyd og kort sverd. Han skatter 1610 - 17 som leilending, 1618 - 20 blant "husmenn og ødegårdsmenn", 1623 som "fattig leilending" og 1626 - 26 som leilending. I 1609 og 1611-18 gir Hans 1/2 våg i leidang, 1620 - 22 1 pd., 1622 - 23 1/2 pd., 1623 - 24 1 pd. og 1624 - 26 2 pd. Spennet mellom skattesatsene her er så stort at det blir et spørsmål om sykdom eller spesielle tap i perioder fører til reduksjoner.

For Hans er hele den tida vi kan følge ham, av de virkelig store jordeierne blant bøndene i Salten. 1610 - 11 står han som eier av 6 våger, 1624 av 5 1/2 våg og 1625 - 26 av 6 våger.

Etter alt å dømme opplot Hans rundt 1626 en del av jorda for en værsønn. Dermed fikk en for en periode delinga av Gammel-Hansgården i Mello-Hansgården og Gammel-Krestengården.

Mello-Hansgården

Hans Larsson (bruker 1626 - 1632)

Etter at Hans hadde opplatt en del av Gammel-Hansgården, fortsatte han enda noen år som oppsitter på parten her. Han skatter 1627 blant "husmenn og ødegårdsmenn", 1628 som leilending, 1629 blant "husmenn og ødegårdsmenn", mortensmess samme året som "ringere leilending" og 1631 blant "husmenn og ødegårdsmenn". 1628 - 29 gir han 2 pd. i leidang, men han står helt fram til 1633 som eier av parten på 6 våger i Strandå, så trulig døde han forholdsvis kort tid før det.

Det ser ut til at Hans slapp til en sønn som medbruker på jorda her, og tre-fire år etter ble så helle Mello-Hansgården tatt over av Ola Hansson.

Ola var fosterson hos Nils Larson og tante Anna Didriksdotter på Nordvik Bnr. 6.

Han bodde på Nordvik da han ble konfirmert.

Ola og Metta hadde ingen barn.

Imigrasjon til USA 1901

FT i USA 1920

Bosted King Washington, USA. Enslig

Karel Olsson

Rundt 1617 flytter Karel Olsson fra Kjerringøya til Fjær og fortsetter jektebruket sitt her. Når det gjelder jorda Karel tar over, har den trolig omfattet både odelsgodset hans på 3 våger og enda 2 våger i tillegg. Karel har trolig selv drevet brorparten som underbruk under jorda si i Kjerringøy. Og det som gjør det sannsynig at det går en brukssammenheng tilbake til Ola Palte, og at vi kan snakke om jorda til Karel Olsson som Ola-Paltegården - selv om sammensetningen av bruket kan ha vært annerledes 1567 enn 1610. Bakgrunnen for koblinga er selvsagt muligheten som helt klart melder seg for at Karel Olsson i Fjær var sønn av Ola Palte. Og skulle det ha seg slik, åpner det for identifiseringen også av flere av de andre barna til Ola.

Ola-Paltegården:

SIRI

Siri skatter 1631-34 og 1645-46 som skipper. I 1645 betaler hun koppskatt for seg selv, 2 sønner over 15 år, to "kvinnfolk" og en fostersønn. Hun gir 1631-32 1 pd. i leidang 1632-39 og 1645-46 1 våg.

Av jordeboka 1639 over jordegodset etter lensherren Frans Kaas på Inndyr i Gildeskål går det frem av Siri drev 1 1/2 våg som hadde tilhørt Frans. I tillegg må vi forutsette at hun nå - som sønnen 1661 - drev parten på 2 våger som familien eide selv, og parten på 1 1/2 våg som tilhørte Kvarv-folka i Sørfold. Dermed må vi kunne datere skylda av Ola-Paltegården 5 våger i allefall tilbake til 1639.

Rundt 1646 blir så jorda tatt over av en sønn: Hans Karlsson.

Side 501:

Siri gir - som hun hadde gjort også i 1632-39- 1 våg i leidang 1645-46. Og en så høy skattesats i midten av de magre 1640 åra er rett og slett oppsiktsvekkende. Vi må stå overfor en av de virkelig store kvinneskikkelsene i den øonomisk-sosiale historia i Kjerringøy.

Ola-Paltegården

Karel Olsson (bruker 1617 - 30/31), kanskje sønn av Ola Palte, d. 1630/31.

Gift med Sir, død etter 1646.

Barn: Beret, f. i Kjerringøya ca 1609 (gift med lensmann og jekteskipper Ola Hansson i Gammel-Olagården Strandå), Hans, f. i Kjerringøya ca. 1615 (jekteskipper, overtok gården etter sin mor Siri), en sønn, f. før 1630 (heime 1645) og trulig Kari (gift med Hans Åmundsson i Hansgården)

Karel skatter 1617-27, som skipper, 1628 som leilending, men mikkjelsmess 1628 og 1629-30 på nytt som skipper. Han står 1617-26 med 1 våg i leidang, 1626-28 med 2 pd. og 1628-31 på nytt med 1 våg - som som fulleidangsmann.

1610-11 skatter Karel av 3 våger odelsgods i Fjær, 1612-18 av 2 1/2 våg, 1620-28  av 3 1/2 våg og 1629 av 4 våger. Men mortensmess 1629 står Karel som eier av bare 2 våger odelsgods, mens Eies Olsson på Kvarv og Per Olsson på Helland i Sørfold nå offisielt skatter av hver sin vågspart av det Karel hadde svart for før.

På denne tiden må Karel ha dødd, og jorda her ble overtatt av enka Siri.

Bosatt: från 1902 Millmark "Eriksberg", Östmark sn, Värmlands län

[SE/VA/13684 Östmark AIIa:1 (1900-1909) Bild 307 / sid 297]

19021023-6485

Hedenberg, Dagmar Serafia

Betsöv 4, I
132 30  Saltsjö-Boo

Död 2/11 1989.

Kyrkobokförd (1977) i Boo, Nacka kn (Stockholms län, Uppland). Mantalsskriven (1977) på samma ort.

Född 23/10 1902 i Östmark (Värmlands län, Värmland).

Änka (1/3 1977).
--------------
Födelseförsamling i källan:
Östmark (Värmlands län)

Källor:
RTB 89 / SPAR 90

Dåp.:

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16189&idx_id=16189&uid=ny&idx_side=-23

Inderst (Det vil si leier rom på gården ) og dagarbeider

I 1865 bodde han på Hellemsvik på Næss i Bjugn. Husmann med jord

Folketelling 1885

Gate: Grubbehaugen Nr.: 43a, b Etasje: 1 Anmerkning: S. C. Larsen

Navn F.-mann F.-kv. Fødested Yrke Anmerkning

Samuel Christian Larsen 1829 Brevig Skibsreder

Simma Larsen 1853 Brevig Hustru

Carl Ditlef Eberhardt 1874 Skien Barn

Andrea Larsen 1883 Brevig Barn

Helga Larsen 1885 Brevig Barn

Hanna Olsen 1853 Brevig Tjenestepige

Karelgården, Kjerringøya

Karel Olsson (bruker senest 1609 - 17)

Karel står 1611 som bruker av det gamle krongodset på 3 våger på Kjerringøya. Tar vi utgangspunkt i de bruka det ser ut til at jorda her senere er delt opp i, bygslet han trulig også 1/2 våg av jorda som hørte under Rørstad kirke og Bodø prestebol.

1610 - 14 skatter Karel som skipper, men først 1613 kommer han med i leidangsmanntallet - fram til 1615 med 2 pd. i skatt. Kanskje betyr dette at Karel før 1613 hadde vært lensmann og dermed sluppet og gi leidang. Uansett flytter Karel rundt 1617 til Fjær, og jorda etter ham i Kjerringøy blir tatt over av Johannes Alvsønn Sørlending.

Tjener på gården Wiig på Ørlandet i 1801

Husmand med jord på plassen Leira under Vik i 1865

Han oppgir selv,som vitne ved Storskifte,at han kom til Vik i 1799 og var dreng hos Rasmus Jonsen i 5 år. Deretter var han soldat og borte i krigen (Napoleonskrigen) i 4-6 år. Han ble husmann på Leira under Vik da han kom tilbake. Dette var ikke en liten plass da den fødde 4 kyr og 6 sauer og hadde ellers både bygg,havre og poteter.

[SE/GLA/13436 Ryda C:3 (1859-1871) Bild 38 / sid 33]

dopdag 15 Nov.

attest till pastorsämbeter i Rörlanda, Älvsborgs län,1869-11-16

Bosatt: från 1906-11-14 Åskogsberg, Östmark sn, Värmlands län

[SE/VA/13684 Östmark AIIa:1 (1900-1909) Bild 338 / sid 328]

från Ryda sn

Bosatt: till 1913 Bergsidan, Östmark sn, Värmlands län

[SE/VA/13684 Östmark AIIa:4 (1910-1919) Bild 283 / sid 675]

- till sidan 335 år 1913

Bosatt: från 1913 till 1918 Åskogsberg, Östmark sn, Värmlands län

[SE/VA/13684 Östmark AIIa:3 (1910-1919) Bild 345 / sid 335]

till sidan 526 år 1918

Bosatt: från 1918 Ulfsjö, Östmark sn, Värmlands län

[SE/VA/13684 Östmark AIIa:4 (1910-1919) Bild 134 / sid 526]

återfinnes i nästa församlingsbok på sidan 539

Johan August Wallin - "Karl Johan Blomster", så har jeg ham f.1846 i Gøteborg, konf.1867 i Waxholm (fengselet?), død 27-2-1915 og gravlagt 6-3-1915 i Ølen. Han skal ha vært til sjøss 1859-1865, og reiste i Norge fra 1868. Karl Johan Blomster, 25 år, ingen hjemstavnsrett, omstreifer fra Jönköping i Sverige, ble av fogden i Jæderen og Dalerne satt inn på Tugthuset i Stavanger 2.mai 1871 for ”Ørkesløs­hed m.m.”. Han fikk 1 måned, og slapp ut 1.juni 1871. Jeg har ikke forsøkt å følge ham opp, for eksempel på Anbytarforum i Sverige, men sjømanns-tittelen tyder ikke på at han var av svenske reisende selv om Wallin-navnet finnes blant dem.

Folketellingen 1891: Sindssygdommen, medfødt tilsyne i de første Barneaar

Husmand og Blikslager, Tater, Understøttelse af Fantefondet

In 1958, he and many siblings and his soon to be wife are confirmed in Klepp, within weeks he and his Berthe Malene are married. They appear in Stavanger for the birth of their child but is then found at "Roligheden" in Kjølvig, Jelsa.

Here they remain for many years and are given several notes by Sundt.

David R. "Elmo" Wright, of Monroe passed away March 26, 2016. He was born on April 20, 1958 in Rockford, a son of Roy D. and Betty (Whitmer) Wright and was a 1976 Graduate of Pearl City High School. In 1979 he was injured in a motorcycle accident and has since been in the loving care of his mother and step-father. David was a member of the Yellow Creek Church of The Brethren near Pearl City. Survivors include his step-father, his two sisters, his brother, his siblings spouses, nieces and nephews, and his Aunts. Preceding him in death were his father, his mother, Betty Carson on Mar. 14, 2016, and his sister, Mary Isenberger. Burial at Chapel Hill Memorial Gardens in Freeport. Offenheiser-Schwarz Funeral Home in Pearl City.

Jackie Schilling, 85, of Kanawha passed away Tuesday, April 20, 2010, at the Rehabilitation Center of Belmond, Iowa.



Funeral services for Jackie Schilling will be held on Friday, April 23, 2010, at 10:30 AM at the United Methodist Church in Kanawha with Pastor Cynthia Morrison officiating. Burial will be at Amsterdam Township Cemetery in Kanawha.



Visitation will be held on Thursday, April 22, 2010, from 5-7 PM at Ewing Funeral Home, 118 East Second Street, in Kanawha and will continue one hour prior to the service at the church.



Jacqueline Joy (Amblie) Schilling was born on May 23, 1924, in Belmond, Iowa, to Philmore and Esther (Brooks) Amblie. She graduated from Belmond High School in 1942. Jackie married Richard Schilling in January of 1944 and, to this union, 4 children were born. In 1950, they made their family home on a farm in rural Kanawha.



Jackie enjoyed sewing, making crafts and spending time with her family. She was a member of the Kanawha United Methodist Church.



Jackie is survived by her husband, Richard, of Kanawha; her children: Janice Rowray of Waterloo, Steven (Pam) Schilling of Palatine, Illinois, Lori (Rick) Nielsen of Blaine, Minnesota, and Joy (David) Halfpap of Clear Lake; 9 grandchildren: Jeremy Rowray, Rachael Rowray, Erica (Rick) Ramirez, Brittany (Bill) Pishotta, Terry Schilling, Joe Nielsen, Heather (Travis) Hunsaker, Ethan Halfpap, Levi Halfpap, and 6 great-grandchildren.



Jackie was preceded in death by her parents.

Adoptivforeldre Engel Johannes Koldal, Laura Elisa Koldal (født Ellingsen)

Amerika 1910

Anders er oppført som inderst og fisker i 1801-tellingen.

Husmann i Sauvika

At times raised by Margareth Wallace West

Baptised 18 June 1802

BIRT: RIN MH:IF18023

DEAT: RIN MH:IF18024

BIRT: RIN MH:IF18034

DEAT: RIN MH:IF18035

BIRT: RIN MH:IF18036

DEAT: RIN MH:IF18037

BURI: RIN MH:IF18038

Bosatt: från 1913 Åskogsberg, Östmark sn, Värmlands län, (S)

[SE/VA/13684 Östmark AIIa:3 (1910-1919) Bild 345 / sid 335]

Bosatt: från 1915-05-19 Grue, Hedmark, (Norge)

[SE/VA/13684 Östmark AIIa:3 (1910-1919) Bild 345 / sid 335]

Bygslet Nr 7 Myra 1886 - Kjøpt 1897

Dødsfall notert i enkemannens annen ekteskap

Døvstum fra en alder av 1 1/2

Ektefelle: Bernhard Ragnvald Olai Nilsen

Er hos fosterfamilie ved alder 9

Født i Alversund, flyttet til Bergen før 1890.

Giftet seg med fyrbøter Bernhard i desember 1903 og fikk to døtre før hun dør av tuberkulose på Lundegaardens sykehus i 1905.

Døtrene blir da plassert i barnehjem.

Født i Bergen.

Var i Nordfjordeid under deler av krigen.

Møtte Nils på danseskole.

Finnes ikke i FT 1865

Fisherman

Funnet død i et uthus, og det oppstod tvil om dødsårsaken.

I Desember kom sorenskriveren til Spjeld og det ble holdt ekstrarett- Det ble avhørt mange vitner men amtmannen vedtok at det ikke var grunnlag for å reise sak mot noen.

Henry Alfred Olsen

FØDT: 12.05.1885 FØDESTED: bergen DØD: 04.02.1940 DØDSÅRSAK: Torpedert av tysk ubåt STED/SKIP: DS Hop

OLSEN, HENRY ALFRED, maskinmester, Bergen. Født 12. mai 1885 i Bergen, s. av Anthon Olsen, f. 1852 i Oslo, d. 1910 i Bergen, og Betzy Henrikke f. Hansen, f. 1850 i Kristiansand. Gift med Jenny Augusta Nielsen, f. 1888, d. 1947 i Bergen. 3 barn. Var på d/s Hop som gikk fra Bergen 3. februar 1940 og forsvant sporløst på reise til Middlesbrough. (Fra «Våre falne»)

«Hop»s forlis endelig oppklart

Et ukjent skipsdrama for 53 år siden er nå blitt avdekket. Datoen var 7. februar 1940. Frakteskipet «Hop» fra Bergen med 17 personer om bord forsvant i farvannet mellom Norge og Shetland.

De pårørende har siden visst lite om ulykken. Selv våre sjøfartsmyndigheter har stått med blanke ark. Først nå blir historien rullet opp, takket være familien til den ene av de omkomne, andrestyrmann Peder Kornelius Silseth fra Eide på Nord-møre.

Det var søstrene Linda Marie Dyrlid og Oddrun Holberg fra Trondheim, som tok initiativet til å bringe klarhet i tragedien. De måtte ha rede på sin bestefars skjebne. I juli dro de over til Shetland. Reisen gav lønn for strevet. De fant graven til bestefaren, Peder Kornelius Silseth. Og gravene til 14 av de andre omkomne. To av mannskapet ble tilbake på havet.

Underlig følelse

En underlig følelse å stå ved bestefars grav. Vi hadde hørt om ham i hele vår oppvekst. Nå visste vi hvor han var, sier Linda Marie og Oddrun. Med på reisen var også Margit Kristensen, Oddny Slatlemo og Liv Dyrlid, alle døtre av Peder Kornelius Silseth. For dem måtte det føles enda sterkere. Liv Dyrlid er mor til Linda Marie og Oddrun. Nå er historien ikke ukjent lenger:

7. februar, kl. 6.30 om morgenen ser brødrene Henry og Johan Hunter og deres nevø Jimmy Hunter et lys nærme seg klippene ved Muness på øyen Unst. Karene antar at lyset skriver seg fra lanternen på en liten båt. Det stemmer.

Fremdeles mørkt, i tillegg forferdelig uvær. Umulig for mannskapet om bord å se at båten nærmer seg et rev. Selv om båten bare er noen hundre meter fra land, kan ikke karene foreta seg noe på grunn av stormen. De står makteløse og ser at båten støter mot revet og forliser.

Dagen etter blir vrakrestene funnet. Det er rester av livbåten på «Hop». Navnet står skrevet med røde bokstaver på båtsiden. Karene finner også de første omkomne, og i løpet av de neste fem ukene blir tilsammen 15 av mannskapet funnet på øyene Unst, Fetlar og Yell, hvor de også ble begravet. Alt noteres nøye ned i politirapportene.

Begynner å lure

Tiden går, men ingen av de pårørende tar kontakt med øysamfunnene eller besøker gravene. De involverte på Shetland begynner å lure på om informasjon om ulykken har nådd de pårørende i Norge.

Kort tid etter ulykken får Olga Konstanse Silseth beskjed om at ektemannen Peder Kornelius er savnet. Det er det hele. Først i 1952 får hun kjennskap til at ektemannen kanskje er gravlagt på Shetland. Informasjonen kom ikke fra rederiet, eller fra noen offentlig kilde, men fra kapteinens kone, Ragna Lutenthun. Olga Konstanse får også tilsendt mannens giftering og offisersfløyte, som han hadde på seg da han ble funnet.

Hun satt alene tilbake med tre døtre på 14, 10 år og en på 14 måneder. Hennes mann skulle egentlig ikke vært med på turen, men skulle mønstret av i Bergen. Det ble likevel slik at han skulle «stå» en siste tur over til England. Skipet var lastet med kull med kurs mot Middelsborough. Olga Konstanse fikk aldri besøke sin manns grav.

Vi tok kontakt med turistkontoret i Lerwick og ba om hjelp til å finne graven. Det eneste vi visste var navnet på kirkegården, Balyasta graveyard. Underlig nok viste det seg at samtidig som vi planla vår reise, hadde folk på Shetland startet med undersøkelser for å finne ut hva som egentlig skjedde med «Hop»s forlis, og om informasjon noen gang hadde nådd pårørende, sier Linda og Oddrun.

John Hunter har vært den drivende kraft i dette arbeidet. Imidlertid var det Robin Hunter, en fetter av John, som søstrene kom i kontakt med. Han hadde forberedt ankomsten meget godt. Bl.a. hadde han skaffet politirapportene som ble skrevet like etter ulykken.

Kors på gravene

Ved å sammenholde opplysninge/beskrivelser i denne rapporten med andre opplysninger, kunne Robin fastslå nøyaktiv hvor bestefaren lå begravet, hvor han ble funnet og hvem som fant ham. Han ble funnet på stranden Hamar beach av to tenåringsgutter, Alec Sout og Thomas Sutherland. Hunter hadde også sørget for å sette opp kors på gravene.

Det var et sterkt øyeblikk da vi kunne legge ned krans på graven etter alle disse årene. Da vi satte kursen hjem, følte vi at et stykke historie var falt på plass, forteller søstrene.

En bit manglet

Men det manglet fremdeles en bit i dette puslespillet. Hvorfor hadde ingen av de andre pårørende tatt kontakt med folk på Shetland eller besøkt gravene? Hvorfor hadde rederiet aldri tatt kontakt? Det ble tatt kontakt med Asbjørn Lutenthun, sønn av kapteinen, og han kunne fortelle følgende:

Lutenthuns familie hadde heller aldri fått noen offisiell bekreftelse om gravene på Shetland. Trolig mangler 13 familier fremdeles informasjon om dette. Det er skandaløst. I følge opplysninger ble det sendt melding fra Shetland til den norske regjering om tragedien som hadde funnet sted. Et sted på veien har informasjonen stanset.

Ble torpedert

Man har antatt at skipet ble torpedert, men aldri visst det sikkert. En lokal historiker i Sunnfjord har imidlertid klart å oppspore saken i tyske arkiver. Et utskrift derfra viser at «Hop» ble torpedert. Den tyske ubåtkapteinen bekrefter dette, og oppgir nøyaktig posisjon og klokkeslett.

-Vi håper å få tilsendt rapporten om kort tid, sier søstrene, som ønsker å skaffe all mulig informasjon. Tragedien kan ikke bare gå i glemmeboken. Søstrene tar også sikte på å få reist en minneplate på kirkegården på Shetland neste sommer. Først da vil familien få ro.

Ukjent for myndighetene

-Vi har svært få opplysninger om «Hop»-ulykken, sier konservator Tore Nilsen ved Bergen Sjøfartsmuseum. Ulykken representerer et ukjent kapittel i krigshistorien, understreker han.

Heller ikke formannen i Norsk Krigsseilerforbund, Arne Mathisen, kan bidra med informasjon om «Hop». Det skyldes at ulykken fant sted før Norge kom med i krigen. De omkomne fra «Hop» betraktes likevel som krigsseilere. Definisjonen krigsseilere omfatter alle som var sjømenn i tidsrommet fra september 1939 til krigens slutt. Nesten fire hundre norske sjømenn omkom på grunn av krigshandlinger før krigsutbruddet i Norge i april 1940, opplyser Mathisen. -Betyr det at de etterlatte har krav på krigserstatning? -Ja, det mener jeg. De har krav på 10.000 kroner i engangserstatning.

De omkomne

De 17 omkomne etter forliset til D/S «Hop» fra Bergen i 1940 var:

Kaptein Kristoffer Andreas Lutenthun, Askvoll

Førstestyrmann Håkon Dagfinn Pedersen, Bergen

Andrestyrmann Peder Kornelius Silseth, Eide på Nordmøre

Maskinmester Henry Alfred Olsen, Bergen

Maskinist Alfred Stenseth, Bergen

Stuert John Soltvedt, Bergen

Matros Olav Ystebø, Lindås

Matros Einar Martin Endresen, Bergen

Jungmann Olav Ingebrigtsen, Askøy

Matros Sverre konrad Nerland, Sandenssjøen (Sandnessjøen? P.S. anm.)

Sjøman Robert Eide Larsen, Laksevåg

Matros Brynjulf Bøe, Bergen

Fyrbøter Fredrik Adler Lauritsen, Rygge

Sjømann Finn Jensen, Bergen

Fyrbøter Lars Sjøtun, Jondal

Donkeymann Olav Ivar Henriksen, Dalsfjord

Lettmatros Tor Abraham Friedmann, Oslo

DS Hop gikk fra Bergen til Middlesbrough 3. februar 1940 med i alt 17 mann ombord. 4. februar, kl. 04.15, ble skipet torpedert av en tysk ubåt et stykke utenfor Shetland. Skipet gikk ned, men mannskapet klarte å ta seg om bord i en livbåt og satte kursen mot Shetlandsøyene. Påfølgende natt observerte fastboende på øya Unst lyset fra topplanternen på livbåten som nærmet seg. Det var storm, og da båten kom oppunder land, ble den knust mot et undervannsskjær. Alle sjøfolkene ombord druknet. Av mannskapet på 17 ble 15 mann funnet og gravlagt på de tre nordligste Shetlandsøyene.