Henry Alfred Olsen

1885 - 1940  (54 years)

• Name	Henry Alfred Olsen
  Birth	12 May 1885	Oslo, Norway
  Gender	Male
  Burial	1940	Shetland
  Death	4 Feb 1940	D/S Hop
  		Henry Alfred Olsen
  Person ID	I503963	Angeltveit
  Last Modified	24 Aug 2024

  
  

  Father	Anthon Olsen           b. 10 Mar 1852, Oslo, Norway           d. Yes, date unknown
  Mother	Bethzy Henrikke Hansen           b. 14 Mar 1850, Lund, Oddernes, Vest-Agder           d. Yes, date unknown
  Marriage	14 Dec 1875	Aarstad kirke i Bergen
  	Ektefelle: Bethzy Henrikke Henrikke Hansdtr. (født Hansen)
  Family ID	F501198	Group Sheet  |  Family Chart

  
  

  Family	Jenny Augusta Marie Olsen (nee Nilsen)           b. 3 Feb 1888, Bergen, Norway           d. 1 Feb 1947, Bergen, Norway (Age 58 years)
  Marriage	30 Jul 1910	Sandviken, Bergen, Norge
  Children	1. Adelheid Ruth Ingebrigtsen (nee Olsen)           b. 20 Oct 1910, Bergen, Norway           d. 10 Jan 1997, Årstad, Bergen, Norge (Age 86 years)   2. Henning Werner Olsen           b. 1 May 1913, Bergen, Norway           d. 19 Sep 1986 (Age 73 years)   3. Kjeld Arvid Olsen           b. 3 Feb 1916, Norge           d. 16 Sep 1994, Norge (Age 78 years)
  Family ID	F501196	Group Sheet  |  Family Chart
  Last Modified	1 Feb 2023

  
  

• Event Map

  Birth - 12 May 1885 - Oslo, Norway Marriage - 30 Jul 1910 - Sandviken, Bergen, Norge Burial - 1940 - Shetland  = Link to Google Earth

  
  

• Photos

  
  

• Notes

  Henry Alfred Olsen FØDT: 12.05.1885 FØDESTED: bergen DØD: 04.02.1940 DØDSÅRSAK: Torpedert av tysk ubåt STED/SKIP: DS Hop OLSEN, HENRY ALFRED, maskinmester, Bergen. Født 12. mai 1885 i Bergen, s. av Anthon Olsen, f. 1852 i Oslo, d. 1910 i Bergen, og Betzy Henrikke f. Hansen, f. 1850 i Kristiansand. Gift med Jenny Augusta Nielsen, f. 1888, d. 1947 i Bergen. 3 barn. Var på d/s Hop som gikk fra Bergen 3. februar 1940 og forsvant sporløst på reise til Middlesbrough. (Fra «Våre falne») «Hop»s forlis endelig oppklart   Et ukjent skipsdrama for 53 år siden er nå blitt avdekket. Datoen var 7. februar 1940. Frakteskipet «Hop» fra Bergen med 17 personer om bord forsvant i farvannet mellom Norge og Shetland.   De pårørende har siden visst lite om ulykken. Selv våre sjøfartsmyndigheter har stått med blanke ark. Først nå blir historien rullet opp, takket være familien til den ene av de omkomne, andrestyrmann Peder Kornelius Silseth fra Eide på Nord-møre.   Det var søstrene Linda Marie Dyrlid og Oddrun Holberg fra Trondheim, som tok initiativet til å bringe klarhet i tragedien. De måtte ha rede på sin bestefars skjebne. I juli dro de over til Shetland. Reisen gav lønn for strevet. De fant graven til bestefaren, Peder Kornelius Silseth. Og gravene til 14 av de andre omkomne. To av mannskapet ble tilbake på havet.   Underlig følelse En underlig følelse å stå ved bestefars grav. Vi hadde hørt om ham i hele vår oppvekst. Nå visste vi hvor han var, sier Linda Marie og Oddrun. Med på reisen var også Margit Kristensen, Oddny Slatlemo og Liv Dyrlid, alle døtre av Peder Kornelius Silseth. For dem måtte det føles enda sterkere. Liv Dyrlid er mor til Linda Marie og Oddrun. Nå er historien ikke ukjent lenger:   7. februar, kl. 6.30 om morgenen ser brødrene Henry og Johan Hunter og deres nevø Jimmy Hunter et lys nærme seg klippene ved Muness på øyen Unst. Karene antar at lyset skriver seg fra lanternen på en liten båt. Det stemmer.   Fremdeles mørkt, i tillegg forferdelig uvær. Umulig for mannskapet om bord å se at båten nærmer seg et rev. Selv om båten bare er noen hundre meter fra land, kan ikke karene foreta seg noe på grunn av stormen. De står makteløse og ser at båten støter mot revet og forliser.   Dagen etter blir vrakrestene funnet. Det er rester av livbåten på «Hop». Navnet står skrevet med røde bokstaver på båtsiden. Karene finner også de første omkomne, og i løpet av de neste fem ukene blir tilsammen 15 av mannskapet funnet på øyene Unst, Fetlar og Yell, hvor de også ble begravet. Alt noteres nøye ned i politirapportene.   Begynner å lure Tiden går, men ingen av de pårørende tar kontakt med øysamfunnene eller besøker gravene. De involverte på Shetland begynner å lure på om informasjon om ulykken har nådd de pårørende i Norge.   Kort tid etter ulykken får Olga Konstanse Silseth beskjed om at ektemannen Peder Kornelius er savnet. Det er det hele. Først i 1952 får hun kjennskap til at ektemannen kanskje er gravlagt på Shetland. Informasjonen kom ikke fra rederiet, eller fra noen offentlig kilde, men fra kapteinens kone, Ragna Lutenthun. Olga Konstanse får også tilsendt mannens giftering og offisersfløyte, som han hadde på seg da han ble funnet.   Hun satt alene tilbake med tre døtre på 14, 10 år og en på 14 måneder. Hennes mann skulle egentlig ikke vært med på turen, men skulle mønstret av i Bergen. Det ble likevel slik at han skulle «stå» en siste tur over til England. Skipet var lastet med kull med kurs mot Middelsborough. Olga Konstanse fikk aldri besøke sin manns grav.   Vi tok kontakt med turistkontoret i Lerwick og ba om hjelp til å finne graven. Det eneste vi visste var navnet på kirkegården, Balyasta graveyard. Underlig nok viste det seg at samtidig som vi planla vår reise, hadde folk på Shetland startet med undersøkelser for å finne ut hva som egentlig skjedde med «Hop»s forlis, og om informasjon noen gang hadde nådd pårørende, sier Linda og Oddrun.   John Hunter har vært den drivende kraft i dette arbeidet. Imidlertid var det Robin Hunter, en fetter av John, som søstrene kom i kontakt med. Han hadde forberedt ankomsten meget godt. Bl.a. hadde han skaffet politirapportene som ble skrevet like etter ulykken.   Kors på gravene Ved å sammenholde opplysninge/beskrivelser i denne rapporten med andre opplysninger, kunne Robin fastslå nøyaktiv hvor bestefaren lå begravet, hvor han ble funnet og hvem som fant ham. Han ble funnet på stranden Hamar beach av to tenåringsgutter, Alec Sout og Thomas Sutherland. Hunter hadde også sørget for å sette opp kors på gravene.   Det var et sterkt øyeblikk da vi kunne legge ned krans på graven etter alle disse årene. Da vi satte kursen hjem, følte vi at et stykke historie var falt på plass, forteller søstrene.   En bit manglet Men det manglet fremdeles en bit i dette puslespillet. Hvorfor hadde ingen av de andre pårørende tatt kontakt med folk på Shetland eller besøkt gravene? Hvorfor hadde rederiet aldri tatt kontakt? Det ble tatt kontakt med Asbjørn Lutenthun, sønn av kapteinen, og han kunne fortelle følgende:   Lutenthuns familie hadde heller aldri fått noen offisiell bekreftelse om gravene på Shetland. Trolig mangler 13 familier fremdeles informasjon om dette. Det er skandaløst. I følge opplysninger ble det sendt melding fra Shetland til den norske regjering om tragedien som hadde funnet sted. Et sted på veien har informasjonen stanset.   Ble torpedert Man har antatt at skipet ble torpedert, men aldri visst det sikkert. En lokal historiker i Sunnfjord har imidlertid klart å oppspore saken i tyske arkiver. Et utskrift derfra viser at «Hop» ble torpedert. Den tyske ubåtkapteinen bekrefter dette, og oppgir nøyaktig posisjon og klokkeslett.   -Vi håper å få tilsendt rapporten om kort tid, sier søstrene, som ønsker å skaffe all mulig informasjon. Tragedien kan ikke bare gå i glemmeboken. Søstrene tar også sikte på å få reist en minneplate på kirkegården på Shetland neste sommer. Først da vil familien få ro.   Ukjent for myndighetene -Vi har svært få opplysninger om «Hop»-ulykken, sier konservator Tore Nilsen ved Bergen Sjøfartsmuseum. Ulykken representerer et ukjent kapittel i krigshistorien, understreker han.   Heller ikke formannen i Norsk Krigsseilerforbund, Arne Mathisen, kan bidra med informasjon om «Hop». Det skyldes at ulykken fant sted før Norge kom med i krigen. De omkomne fra «Hop» betraktes likevel som krigsseilere. Definisjonen krigsseilere omfatter alle som var sjømenn i tidsrommet fra september 1939 til krigens slutt. Nesten fire hundre norske sjømenn omkom på grunn av krigshandlinger før krigsutbruddet i Norge i april 1940, opplyser Mathisen. -Betyr det at de etterlatte har krav på krigserstatning? -Ja, det mener jeg. De har krav på 10.000 kroner i engangserstatning.   De omkomne De 17 omkomne etter forliset til D/S «Hop» fra Bergen i 1940 var:   Kaptein Kristoffer Andreas Lutenthun, Askvoll Førstestyrmann Håkon Dagfinn Pedersen, Bergen Andrestyrmann Peder Kornelius Silseth, Eide på Nordmøre Maskinmester Henry Alfred Olsen, Bergen Maskinist Alfred Stenseth, Bergen Stuert John Soltvedt, Bergen Matros Olav Ystebø, Lindås Matros Einar Martin Endresen, Bergen Jungmann Olav Ingebrigtsen, Askøy Matros Sverre konrad Nerland, Sandenssjøen (Sandnessjøen? P.S. anm.) Sjøman Robert Eide Larsen, Laksevåg Matros Brynjulf Bøe, Bergen Fyrbøter Fredrik Adler Lauritsen, Rygge Sjømann Finn Jensen, Bergen Fyrbøter Lars Sjøtun, Jondal Donkeymann Olav Ivar Henriksen, Dalsfjord Lettmatros Tor Abraham Friedmann, Oslo     DS Hop gikk fra Bergen til Middlesbrough 3. februar 1940 med i alt 17 mann ombord. 4. februar, kl. 04.15, ble skipet torpedert av en tysk ubåt et stykke utenfor Shetland. Skipet gikk ned, men mannskapet klarte å ta seg om bord i en livbåt og satte kursen mot Shetlandsøyene. Påfølgende natt observerte fastboende på øya Unst lyset fra topplanternen på livbåten som nærmet seg. Det var storm, og da båten kom oppunder land, ble den knust mot et undervannsskjær. Alle sjøfolkene ombord druknet. Av mannskapet på 17 ble 15 mann funnet og gravlagt på de tre nordligste Shetlandsøyene.